Et ubesvart anrop

Bjørn Skåret
Østlia 1                                                                                   Trysil den 3. mars 2018
2420 TRYSIL  

 

Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo

 

STORTINGETS OPPFATNING AV NORGES FORPLIKTELSER ETTER BERNKONVENSJONEN

Jeg viser til mitt brev av 20.12.2017 vedrørende Regjeringsadvokaten og Bernkonvensjonen. Min henvendelse gjaldt en kjennelse i Oslo byrett den 16.02.2001 hvor retten la Regjeringsadvokatens påstand om hva som var Stortingets tolkning av Norges forpliktelser til grunn.

Bakgrunnen for min henvendelse til Statsministeren var at tidligere forsøk på å få ut dokumentasjon ikke hadde ført fram. Miljøverndepartementet kunne ikke svare for hva Regjeringsadvokaten og retten hadde lagt til grunn, og Regjeringsadvokaten viste til taushetsplikt i forhold til sin «klient».

Jeg mener altså fortsatt at Regjeringsadvokaten ikke hadde dekning for den påstand i retten at norske myndigheter eller lovgiver aldri har forutsatt at det skal være en egen ulvestamme i Norge, «eller at Norge har forpliktet seg til dette etter Bernkonvensjonen». Det var Stortingets mindretall som ga uttrykk for denne oppfatning under behandlingen av St. meld. nr 35 (1996-1997) da retningslinjene for den framtidige rovviltforvaltning ble trukket opp. Fra flertallets side ble den motsatte oppfatning brukt som begrunnelse for opprettelsen av kjerneområder for store rovdyr.

 Mitt brev av 20.12.2017 ble altså oversendt Klima- og miljødepartementet for besvarelse, til tross for min opplysning om at de ikke der kunne gi noe svar. Jeg hadde håpet at Regjeringsadvokaten, som kan svare, etter fornyet vurdering av sine klientforpliktelser også ville gjøre det.

Retten viser til St.meld. nr. 35 (1996–1997) side 14 og til Innst. S. nr 103 (1996-1997) side 9 som dokumentasjon for den påstand at Stortinget var av den oppfatning at Norge ikke var forpliktet til å bygge opp egne levedyktige bestander.

Etter min oppfatning hadde ikke en slik oppfatning av Stortingets fortolkning av Bernkonvensjonen som rettsboka av 16.02.2001 viser til, tidligere kommet til uttrykk. Det bekreftes ikke bare av de dokumenter retten selv viser til, men enda klarere av plenumsdebatten i Stortinget den 19. 06.1997.

Mange vil av dette trekke den konklusjon at flertallsvedtaket om opprettelse av kjerneområder, ble fattet på grunnlag av feilaktige premisser og at dette i det minste burde ha vært et tema for debatt i forbindelse med den nye rovviltmeldingen, «Rovvilt i norsk natur» i 2004.

På denne bakgrunn ber jeg Statsministerens kontor sørge for at Regjeringsadvokaten gjør nærmere rede for hvilken dokumentasjon som lå til grunn for de premisser som kjennelsen av 16.02. 2001 hviler på.

 

Bjørn Skåret


Om så himmelen fell

27 august 2024

Boka er ei ny og sterkt omarbeidd utgåve av OVER GRENSEN – Kureren som gikk ut i kulden og ble sveket av sine egne (Fregn Forlag 1995).

Mysteriet har funnet sin løsning etter tre år

18 september 2023

Jeg har helt siden jeg ga ut boka HVILKET NUMMER RINGTE LJUNGBERG?, forsøkt å få svar på hvorfor det mobiliseringsreglementet som gjaldt den 9. april 1940, er forsynt med en påskrift om at det er fastsatt ved Kgl.res. den 24. juli 1935 – ettersom det ikke var noe regjeringmøte hos kongen denne dagen. Se mer her!