Mysteriet har funnet sin løsning etter tre år

Jeg har helt siden jeg ga ut boka HVILKET NUMMER RINGTE LJUNGBERG?, forsøkt å få svar på hvorfor det mobiliseringsreglementet som gjaldt den 9. april 1940, er forsynt med en påskrift om at det er fastsatt ved Kgl.res. den 24. juli 1935 – ettersom det ikke var noe regjeringmøte hos kongen denne dagen. Nå har tidligere oberst ved Hærstaben, Ove Weisæt, løst problemet. Takk for det! Men undersøkelseskommisjonens misbruk av reglementet blir jo ikke mindre av den grunn. Nedenfor følger et innlegg jeg har lagt inn på FB-sida til Norsk Krigshistorisk Forening, med en oppdatering av saken:

JEG TOK FEIL – MEN HAR RETT
Jeg lurte litt på om jeg skulle velge en annen overskrift: «Jeg ble lurt.» Men hva eller hvem var det da som lurte meg? Var det statsrådsprotokollen som ikke nevnte noe om et kongelig statsråd den 24. juli 1935? Eller den offisielle skriftserien Lovtidende som ikke inneholdt noen kongelig resolusjon om nytt mobiliseringsreglement det samme året?
På regjeringens nettside står det kort og godt: «Kongelig resolusjon er beslutning fattet av Kongen i statsråd». Da er Wikipedia mer presis:

«En kongelig resolusjon (forkortet kgl.res.) er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsråd. Det vil si en beslutning fattet i det formelle møtet der kongen møter regjeringen på Slottet, normalt hver fredag kl. 11.00.» 

Kan vi stole på det? Nei. Nå vet jeg omsider at militære kommandosaker kan fremmes ved Kgl.res ad kommandovei etter Grunnlovens §§ 28 og 31. Da kan det i 1935 ha foregått omtrent slik: KG har sendt det reviderte reglementet til forsvarsministeren. Forsvarsminister Monsen (som også er vikarierende statsminister og utenriksminister) foredrar saken for kongen (hvor også statsminister og utenriksminister skal være til stede) - men altså ikke i kongelig statsråd. Derfor ikke noen protokollering i den vanlige statsrådsprotokollen, men i en egen resolusjonsprotokoll hos forsvarsministeren. (Og Lovtidende blir ikke informert). Etter hvert blir den militære resolusjonsprotokollen avlevert til Riksarkivet sammen med andre militære, klausulerte saker. Som det vanlige personalet der ikke kjenner til og derfor lett kommer i skade for å feilinformere tilfeldige amatørhistorikere.

Hvor langt har vi kommet da? 

Da har vi kommet fram til at påskriften på det trykte mobiliseringsreglementet, «Fastsatt ved Kgl.res. den 24. juli 1935», ikke er noe falsum, slik Bjørn Skåret har påstått. Men samtidig har vi fått klargjort at reglementet er et hemmelig, militært dokument som ikke har vært gjenstand for noen reell politisk behandling. Og vel så viktig: Helt ukjent for alle medlemmer av Regjeringen Nygaardsvold den 9. april 1940 – med ett unntak: oberst Ljungberg.

Da tillater Bjørn Skåret seg å påstå at Undersøkelseskommisjonens bruk av mobiliserings-reglementet til å gi Regjeringen Nygaardsvold ansvaret for at det gikk ut ordre om stille mobilisering, er en skandale. Og skandalen vokser med hver ny historikergenerasjon som tier stille og lar være å gjøre jobben sin.