Fjellet Fregn

Fregn-fjellet sett fra Litlhammarn. Til venstre i forgrunnen: Storhammarn. Foto Trygve Opseth

Navnet "Fregn"

Ingen vet sikkert hva navnet på fjellet betyr, men i norrøn ordbok (Leiv Heggstad) finner vi oppslagsordet «freknóttr» (a) som betyr «lysflekket» eller «fregnet». Det kan passe bra.

Vi har også hunkjønnssubstantivet «fregn» som betyr «tidend» eller «fretnad» (melding eller bud). Det har sammenheng med verbet «fregna» som kan bety både «spørre» og «få greie på», men dette har neppe noe med fjellet vårt å gjøre. Én som spør og «fræger» ble kalt «frægviss» i norrøn tid. «Frågvis» sier svenskene. Men Fregn Forlag sender gjerne ut noen meldinger, og vi stiller spørsmål selv om det blir langt mellom svarene.

En ensom alm i grenseland

Artikkel av Anders Often i det botaniske tidsskriftet "Blyttia" om almen i Fregn.

Les artikkel

4. Fulufjellet nasjonalpark med Fregn naturreservat

Fulufjellet nasjonalpark ble stiftet 26. mai 2012. Etableringen bidrar til å sikre verneverdier som er knyttet til Fulufjellet.

Les mer

Det står en alm i Fregn

Det står en alm i Fregn – i Storkjønnløpa –
i strid med alt vi vet frå botanikken.
For alle kloke huvvu’r vet frå læreboka
at varmekjære trer som følgjer skikken
har ingen ting å gjøra her
så høgt tel fjells
og fjernt frå milde kyster.

Men almen vår i Fregn les itte bøker,
og dæ’ffer står’n no der i Storkjønnløpa
og fanger skrud hørr vår og kjenner safta
frå djupe årer stige gjønnom grena
og trosser vær og vind og tyngdekrafta
der’n strekker seg tel værs
og følgjer egne lyster.

Det står en alm i Fregn – på kne i lyngen.
Han mangler full det store overblikket
som andre almer har,
som veks på djuplendjord og følgjer skikken
og får betalt for det
med vide kroner over høge stammer.
Litt nærsynt blir’n full, han i Fregn.
Så syng’n litt i brisen
og hører litt på fugger’n
og følgjer med i det som skjer omkring’n –
det kjente, kjære i den indre ringen.

– – – – – –

Det står en alm i Fregn, i Storkjønnløpa,
og tøyer grensa for hå som er mulig.
Han er litt unormal
og følgjer itte dagens skikk
som pene almer ska’,
og det er lite trulig
at bedring er i vente.

Men skulle klima’ endre seg,
så kan’n ta et steg attende
og fylle plassen etter dem
som itte lenger står ved milde kyster
og har det store overblikk.

Det står en alm i Fregn, i Storkjønnløpa,
og strekker sine evner over grensa
for det som er normalt –
og strir e stille strid på artens vegne,
så dem som står på djuplendjord
ved milde kyster
med vide kroner over høge stammer
og har det store overblikket,
kan drømme trygt
om mangfoldet i verden.